Fysikeren som ble mattelærer
- Egentlig er jeg fysiker, forteller Thiel, som har det som tilsvarer en mastergrad i astrofysikk fra det frie universitetet i Berlin.- Det var vanskelig å få en forskerstilling innen astrofysikk, så noen venner av meg foreslo at jeg burde bli barnehagelærer, forteller professoren. I menigheten han tilhørte hadde han ansvar for en barneagruppe, han trivdes godt i selskap med barn.
Ettersom store deler av fysikkstudiet kunne innpasses i lærerutdanningen ved Humboldt-universitetet i Berlin valgte han den veien i stedet. Da professorene hans innså hvilken bakgrunn Thiel hadde i matematikk slapp han å gjøre de vanlige arbeidskravene, og i stedet fikk han arbeide som studentassistent. Etter studiet fortsatte han med et doktorgradsstipend som resulterte i avhandlingen «Modellierung der Bildungsgangempfehlung in Berlin.»
- Parallelt med lærerstudiet tok jeg en videreutdanning som terapeut for barn med matematikkvansker.
Etter doktorgraden fortsatte Thiel å jobbe på Humboldt universitetet. Der ble han mer og mer interessert i matematikkdidaktikk, mens han forsket på overgangen mellom barnehage og skole. Han var interessert i hvor mye matematikk barna kunne når de begynte på skolen. Matematikk er ikke en del av barnehagelærerutdanningen i Tyskland, men etter hvert kom kravet om å få faget inn i barnehagene. Thiel forsket blant annet på hvordan barnehagelærerne som ikke hadde matematikk i utdanningen jobbet med dette.
Mange er redde for matematikk
Etter å ha kommet i kontakt med matematikklærer Anne Hjønnevåg Nakken på EECERA-konferansen begynte Thiel på DMMH. Sammen med Nakken skrev han læreboka Matematikkens kjerne (2014), da de var misfornøyde med pensumlitteraturen.- I begynnelsen var det bare Anne og meg, nå er vi 4 lærere som jobber med matematikk.
Men selv om faggruppen har vokst betyr ikke det nødvendigvis at studentene er mer opptatt av matematikk.
- Mange er redde for matte. Det er en av de viktigste tingene vi underviser i, men barnehagematematikk er noe helt annet enn den matematikken de har opplevd på skolen. Veldig mange tror at matematikk er tall og regnestykker, og det er overhodet ikke det viktigste i barnehagen. Det å utvide synet på matematikk handler mye om estetikk, å se sammenhenger og om utforskning.
- Ønsket mitt er at når studenten er ferdige barnehagelærere så er de i stand til å se matematikken som skjer i barnas liv, de tar tak i det og er i stand til å hjelpe barna til å få en dypere forståelse. Da trenger de et visst teoretisk grunnlag. Det er ikke nok å ta et opplegg noen har publisert og gjøre det, og så er de ferdige med matematikkravet i rammeplanen. Jeg har opplevd at de spør ChatGPT og får et opplegg, men da har de ikke forstått det hva det handler om.
Endring av undervisningsmetoder
-Jeg liker å undervise, men forskning er også viktig for meg, - spesielt kontakten med barnehager. Det er en av grunnene til at vi har matematikkrommet. Vi kan gjøre undervisningen mer praktisk, og barnehagene kan komme hit.Thiel har forsket mye på studentenes forhold til matematikk, og hvordan undervisningen kan endre forholdet.
- Det har vist at hvordan vi underviser har ikke så mye effekt. Så vi har snudd om på mye. Vi har ikke lenger tradisjonelle forelesninger, men kjører all teori på video. Så jobber vi praktisk i undervisningsøktene. Vi starter hver økt med det vi kaller oppvarming, en lekende test, f.eks en Kahoot, om det de skal ha om i økta. Det får vi gode tilbakemeldinger på.
I tillegg til å forske på studentenes læring og å jobbe med Universitets- og høgskolepedagogikk er Thiel involvert i flere internasjonale prosjekter.
- Gjennom EU-prosjektet vidumath fikk skoleelever selv lage videoer i matematikkundervisningen. Forskningsgruppa fortsatte med et prosjekt om mekaniske leker i barnehagen. Da dette var ferdig, gikk vi i gang med ViduKids, der vi lagde matematikkvideoer med barn i barnehagen.
Møter mennesker gjennom religion
Professoren er medleder av en speidergruppe i pinsemenigheten Betel. Gjennom menigheten har han kommet i kontakt med mange.- Det hadde vært veldig vanskelig å bli kjent med folk utenom jobb i Norge. Å være kristen gjør at uansett hvor man kommer, så møter man folk.
Både gjennom jobben og menigheten får Thiel reise mye. Betel har misjonsarbeid i mange forskjellige land, blant annet Uganda, India, Malawi, Thailand, Kambodsja. Da kommer gjerne kameraet fram. Han er også med i en turgruppe i menigheten, men liker best å ruske i sitt eget tempo slik at han kan fotografere.
- Jeg liker egentlig å ikke gå så fort, jeg vil se og nyte naturen, og ta bilder. Jeg går for å se på ting som er rundt meg. Så oppdager jeg kanskje også ting som de som løper forbi ikke ser. Det finnes mange fysiske fenomener og matematikk i naturen.
Og hvis bølgene ikke er for høye og vinden ikke blåser for hardt, kan du finne professoren i en liten kajakk på fjorden sammen med padlegruppa si, kanskje mens han speider etter mønstre i vannet? Men aller først finner du han på Auditorium 1427 førstkommende fredag, der han skal fortelle sine kollegaer om sin vei til professorskapt.