- Jeg har hatt en privilegert bakgrunn som kommer fra en høyt utdannet familie i Marokko. Foreldrene mine er professorer og brødrene mine har hver sin doktorgrad i kirurgi og farmasi, så det var en selvfølge at jeg skulle ta høyere utdanning. Faren min var en pioner i arbeidet med å forsvare kvinner og barns rettigheter. Han var politisk aktiv og representerte Marokko i FN. Allerede som barn var jeg veldig aktiv, og jeg visste jeg ville gjøre noe meningsfullt med livet mitt.
Chahboun var bare 11 år da hun deltok på sin første konferanse. I tillegg til å være deltaker simultanoversatte hun konferansen til 5 ulike språk.
Ingen er bedre enn andre
Professoren beskriver seg som et lydig barn som ikke opponerte mot skolearbeidet.- Det var en helt normal ting for meg. Jeg visste jo at det var det rette å gjøre. Jeg kommer fra en relativ privilegert familie, men jeg har sett mennesker som ikke har hatt de samme mulighetene. Foreldrene mine kunne gi meg alt. Oppveksten min lærte meg at jeg var heldig som var trygg og hadde nok mat, ikke alle hadde det.
Chahboun kunne studere hva hun ville, og ønsket å bidra til å forbedre folks liv.
- Jeg ønsker at alle skal ha like muligheter, uansett hvilken bakgrunn de har, uavhengig av diagnose eller økonomi. Foreldrene mine var aldri opptatt av status eller titler. Jeg er oppdratt av at ingen er bedre enn andre, alle fortjener det samme. Det betyr veldig mye for meg når jeg klarer å hjelpe et barn eller en familie å overvinne en hindring.
Studiene førte til en bachelorgrad i logopedi og taleterapi, og en bachelorgrad i undervisning i hørsel og språk, begge fra universitetet i Granada i Spania. Hun spesialiserte seg i spesialpedagogikk med fokus på hørsels- og språkvansker. Disse la grunnlaget for to mastergrader, Master i kognitiv og atferdsmessig nevrovitenskap og Master i pedagogisk psykologi.
Doktor i filosofi i psykolingvistikk
Veien gikk videre inn i forskningsverdenen.- Jeg fikk et Marie Curie stipend for unge forskere og jobbet som forsker i EU-prosjekter.
Gjennom Universitet i Sevilla og NTNU fullførte hun i 2017 doktorgraden med avhandlingen: “Figurative language processing: a comparative study between typically developing individuals and highly-verbal individuals with autism”.
- Jeg har en Phd i autisme, men jeg er også opptatt av minoriteter, både ulike religiøse minoriteter og mennesker med diagnoser. For meg omfatter spesialpedagogikk ikke bare det psykiatriske bildet. Det innbefatter også flyktninger, de fortjener et bedre liv, ingen vil bli bomba.
Fellesnevner: Å forstå mennesker
Chahboun legger ikke skjul på at hun er nysgjerrig av natur. Hun har mange interesser og behersker et utall idrettsgrener, men hun finner en fellesnevner i forskningen sin.- Til en viss grad handler alt jeg har gjort om å forstå mennesker. Mennesker er komplekse og ikke alltid like enkle å forstå. Jeg er fascinert av hvordan hjernen fungerer, dens kognitive egenskaper og hvordan disse blir legemliggjort, hvordan vår persepsjon avhenger av visse variabler. Hvordan kan noe så abstrakt komme til uttrykk fysisk, jeg fascineres av hvordan hjernen er så kraftig at den kan omdanne noe til fysiske uttrykk.
Vi har et ansvar på DMMH
På DMMH underviser Chahboun blant annet på master i spesialpedagogikk. Hun er ansvarlig for flere emner og veileder både bachelor og masterstudenter. Tema hun underviser om er blant annet forskningsmetodikk, resiliens og sårbarhet og akademisk skriving.Chahboun trives veldig godt på arbeidsplassen sin, og forteller at hun som regel kommer smilende til jobben om morgenen. Mye av det skyldes fellesskapet med kollegaene, de har et nært og tett samarbeid.
Det hun imidlertid liker aller best med jobben sin er å se studentene blomstre.
- Det gjør meg glad å se at studentene våre lykkes. At de går ut i jobb eller publiserer noe.
Hun har selv initiert et samarbeid med to av sine tidligere studenter, og er nå i gang med å skrive sin andre artikkel i fellesskap med dem. Med en publikasjon bak seg får de flere muligheter, mener professoren.
- Vi har et ansvar på DMMH. Studentene våre skal jobbe med mennesker. Hvis jeg kan så ønsker jeg å hjelpe studentene til å finne en jobb der de kan gjøre barns liv bedre og bidra til deres utvikling.
Veien videre
Den ferske professoren har flere forskningsprosjekter på gang og leder blant annet et samarbeid med Universitetet i Eswatini.- Her forsker vi på overgangen fra barnehage til skole for barn med autisme. I prosjektet «Shared Horizons», som jeg leder sammen med Alexander Gamst Page fra NTNU, ser vi på muslimske foreldres samarbeid med det offentlige.
Støtten hun fikk fra kollegaene i opprykksprosessen gir hun videre.
- Jeg fikk mye hjelp av lederne mine Kris Kalkman, Eva Stai Brønstad og Lisbeth Gederaas da jeg rykke topp fra førsteamanuensis til professor. De har virkelig gjort det de kan for å legge til rette for at jeg hadde de nødvendige ressursene. De har støttet meg og sett at det var mulig da jeg ikke så det selv. Jeg hadde ikke klart det uten deres støtte.
Førstkommende fredag skal Chahboun fortelle om veien til professorskapet for kollegaene på DMMH. De har også hatt stor betydning for henne.
- Kollegene mine her oppe i 3. etasje var også veldig viktige i denne prosessen. Det spiller ingen rolle hvilken faggruppe vi tilhører, vi deler de samme verdiene, vi jobber for det samme målet og støtter hverandre ubetinget. Nå er det min tur til å støtte dem videre i deres arbeid.