Fodstad har hovedfag i nordisk litteratur fra NTNU, og var en av de tidlige til å skrive en fagdidaktisk hovedoppgave.
- Jeg skrev om elevers motivasjon for lesing på yrkesfag, og måtte på tiggerunde for å finne en veileder, forteller hun. De ansatte på nordisk litteratur støttet meg i å skrive fagdidaktisk, men ingen kunne veilede. I dag er det en åpenbar vei å gå, og det har vært eget lektorprogram i drøyt 15 år. Jeg fikk også to dyktige veiledere til slutt.
Etter hovedoppgaven ymtet veilederne om phd-grad, men Fodstad ønsket å arbeide som lærer, og å stifte familie. Studievenninnen Henriette Jæger hadde begynt i en stilling på DMMH. På sin friske nordnorske måte fastslo Jæger for Fodstad at hun også skulle jobbe på høgskolen, og slik ble det.
- Jeg hadde aldri tenkt på DMMH, men da skjønte jeg at det finnes en jobb der man kan jobbe med barnelitteratur. Det var en helt utrolig tanke. Nå har jeg vært her siden januar 2010.
Hvordan gi liv til formidling av barnelitteratur
DMMH har gitt Fodstad mange arbeidsoppgaver, både internt og eksternt. Men det er særlig to områder som har pekt seg ut.- Barnehagefeltet trenger kompetanse i arbeidet med flerspråklige barn. Likeså trenger de kompetanse på å formidle litteratur ut i barnehagehverdagen.
Disse områdene har Fodstad opparbeidet seg en ekspertise på. Hun blir glad når studentene tror hun har bakgrunn som barnehagelærer, da føler hun at hun er i touch med feltet og har opparbeidet seg en forståelse for hva yrket innebærer.
- 2 ganger har jeg hatt praksisstipend, stipendet DMMH gir til lærere som har gammel, eller ingen erfaring fra barnehagen. Sist var jeg på småbarnsavdeling. Jeg leste bildebøker for barna og brukte regler i de fleste situasjoner, skar opp frukt og skifta bleier, alt det man gjør. Kjørte bilbane og var med i rutsja. Men i alle situasjonene kan barnelitteraturen få innpass. Det er viktig å se mulighetene som ligger der i løpet av dagen, og det er mange muligheter for lesing, regler, sang, eventyr og samtaler med barn. De er der hele tiden, du må bare ha en bevissthet om det. Måltidet med ettåringene hadde ikke blitt det samme uten alle reglene.
Tanken har vært å gjøre feltet bedre
Pr. i dag er Fodstad emneansvarlig for videreutdanningen Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen, hun har en del foredrag utenfor DMMH og deltar i flere forskningsprosjekter. Blant annet er hun med i SPrELL (Samtalebaserte lesepraksiser i barnehage og hjem for erfaringer med litteratur og læring av språk). Hun har skrevet og vært redaktør for flere bøker og antologier. Som underviser har hun hatt en særlig tilhørighet til linja om flerkulturell forståelse.- Jeg hadde ikke noe mål om opprykk da jeg startet her. Jeg begynte bare å skrive, først "Skal vi leke en bok?", så ble det sånn at jeg fortsatte i den retningen. Dosentstillingen, som den har vært, passer meg veldig godt. Det er en forskerstilling som er tett på praksisfeltet. Min utvikling har vært sånn, jeg har vært i møte med studenter og barnehageansatte. Jeg har fått innsikt i og blitt kjent med behov de har hatt, og da har jeg prøvd å bidra med kunnskap og kompetanse. Tanken har vært å gjøre feltet bedre.
Billedbok er et ferdig verktøy og en gavepakke
- Da jeg begynte på DMMH og var på besøk i barnehagene, var de ansatte bevisste på å vise fram bøkene for norsklæreren. Utfordringen var likevel at bokutvalget ofte virket tilfeldig med mange gamle bøker og de var også lite i bruk. Det var utgangspunktet for "Skal vi leke en bok?". Valg av litteratur og måter å tilrettelegge for lesestunder er fortsatt viktige områder i barnehagen. For meg er det å jobbe med språkmiljø humor og glede. Det er ikke tvang, det skal være en naturlig del av hverdagen, lystbetont og artig, og bidra til godt samvær og glede.Dosenten forteller at det er mange viktige grunner til å jobbe med barnelitteratur.
- Vi vet at når det gjelder lesing og skriving kan det være utfordringer. For mange barn har for lite ordforråd og for liten forståelse av ord og begrep. Alt dette får vi gjennom formidling av barnelitteratur. Men barnelitteratur skal også være noe som fryder hverdagen.
Som forsker er Fodstad interessert i hvordan litteraturen lager et fellesskap.
- Barnegruppa er mangfoldig og barn søker mot barn de har noe felles med, for eksempel et felles språk. Det gjør at de ikke leker på tvers som vi kanskje tror. Vi får ikke god leik av å bare putte barn sammen. Fellesskapet må skapes. Gjennom barnelitteratur, felles leseopplevelser og fantasiverdener kan vi legge til rette for leken. Det er det jeg jobber med og "Skal vi leke en bok?" handler om – også jobber jeg med å knytte dette opp mot flerkulturelle perspektiv.
Snart kommer boka "Flerkulturelle* praksiser i barnehagen ut. Fodstad er redaktør og bidrar i 3 kapitler, hun har også med seg Svein Sando og Therese Marie Ignacio Bjørnaas som redaktører.
En av de mest spennende oppdragene til Fodstad er å være leder for KUD-juryen, Kultur- og likestillingsdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur.
- Det deles ut 7 priser hvert år, med 3 bøker nominert i hver kategori. Dermed leser jeg mellom 200 og 300 barnebøker i løpet av året, så jeg har god oversikt over det som gis ut og trender og tendenser i norsk barnelitteratur.
Fredag 18. oktober skal både Cecilie Fodstad og Rune Storli fortelle om sin vei til dosentrollen. Møt opp på Fest og fag klokka 12.00.