Lise Hovik – professor i drama

  • Publisert: 21.05.2021
  • Oppdatert: 21.05.2021
VÄr nyeste professor i drama fikk opprykk som professor i fjor hÞst. NÄ gÄr hun i sitt 25. Är pÄ hÞgskolen, der hun er en viktig stemme i dramafaget.
lise-artikkel
Hovik begynte Ä jobbe som dramapedagog pÄ DMMH i 1996. Gjennom Ärene har hun med bekymring sett at dramafaget har fÄtt en redusert betydning i barnehagen og utdanningen.
 

Barnas sprÄk

- Vi som jobber med drama mener jo at faget vÄrt er undervurdert, og selv mener jeg at drama er det viktigste faget i barnehagelÊrerutdannelsen. Dramafaget er det faget som ligger nÊrmest leken. Det er det sprÄket barna snakker. Hvis vi som voksne og barnehagelÊrere ikke klarer Ä kommunisere med barna gjennom lek og drama har vi ikke mye Ä by pÄ! Det er viktig Ä understreke at drama ikke fÞrst og fremst handler om skuespill, men om lek og improvisasjon, sier Hovik.  

- Dramafaget handler om Ă„ se og anerkjenne barnas egen lekkompetanse, stĂžtte dem, underbygge leken og ikke minst inspirere til ny lek gjennom Ă„ skape lekeunivers sammen med barna, lekverdener som gir barna nye impulser. Å lage og tilrettelegge for et rikt fantasiunivers sammen med barna er det aller viktigste vi gjĂžr gjennom dramapedagogikken. 

Professoren startet pÄ DMMH med Ä undervise i faget Drama Ärsenhet, en utdanning som rekrutterte bÄde blant lÊrere og barnehagelÊrere. NÄ underviser hun pÄ bachelor- og masterutdanningene.

- Min faglige identitet er veldig tett knyttet til dramafaget som kunstfag. Jeg har blant annet tatt idehistorie, kunsthistorie og filmfag, men det er drama og teater jeg brenner for. Allikevel er jeg kanskje aller mest opptatt av tverrfaglighet, og av samspill mellom kunstfagene. Jeg tror at disse fagene sammen tilfĂžrer barnehagelĂŠrerutdanningen og barnehagene viktig innhold og substans.

Teater Fot

I 2004 etablerte Hovik Teater Fot, et teater for barn i barnehagealder.
 
- Med Drama Ärsenhet pÄ DMMH utviklet jeg sammen med kollegaer og studenter en ny forstÄelse av barneteateret som var mer knyttet opp mot performance teater og kunst enn det som var vanlig i barneteater fÞr i tiden. Barneteater var tradisjonelt mer knyttet til barnelitteratur og eventyr, og dermed mer forutsigbart, men vi Þnsket Ä utforske genren og nye mÄter Ä skape barneteater pÄ. Vi skapte forestillingene fra bunnen, uten Ä bruke tekst, og tok gjerne utgangspunkt i utÞvernes egne barndomsopplevelser. Det var en veldig givende tid, og inspirerte meg til Ä etablere Teater Fot, som utvikler stadig nye produksjoner og prosjekter. 

De RĂžde Skoene

Hovik fikk i  2007 ph. d-stipend fra DMMH, og prosjektstÞtte fra KulturrÄdet, og disputerte i 2014 med forestillingen "De RÞde Skoene". I utgangspunktet var forestillingen et prosjekt som ble jobbet fram gjennom Teater Fot.

 - Jeg samarbeidet med studenter fra det som den gangen het Estetisk linje. Det var gÞy for studentene Ä vÊre med, de fungerte pÄ en mÄte som en referansegruppe for forestillingen, som senere ble vist offentlig med profesjonelle utÞvere bÄde nasjonalt og internasjonalt nÊrmere 120 ganger. Det er ikke mange som har skrevet doktorgrad om teater for de minste, og sammen med forestillingen som fÞrste gang ble presentert i 2008, ble det er mangfoldig prosjekt. Flere ulike versjoner ble laget underveis i forskningsprosessen. Det resulterte i en slags dobbel doktorgrad, med bÄde et kunstnerisk prosjekt og en teoretisk avhandling. Gjennom dette arbeidet har jeg har jobbet mye med forholdet mellom kunstpraksis og teori, og jeg har med dette bidratt til utviklingen av kunstbasert og kunstnerisk forskning innen mitt fagfelt.

En doktorgrad generer interessante muligheter

Etter disputasen pÄtok Hovik seg mange nye oppgaver. 

- Doktorgraden utvidet horisonten min. Et praktisk arbeid gjÞr at du fÄr mye Ä skrive om, det er fungerer selvforsterkende. Det blir en rik empiri som kan tas tak i og reflekteres rundt. Jeg har skrevet mange artikler og ble engasjert i styrearbeid pÄ barnekunstfeltet, en periode satt jeg blant annet i KulturrÄdet. 

Hovik fikk blant annet mulighet til Ä samarbeide med TrÞndelag Teater om barneteatertrilogien "Du skal fÄ hÞre fuglesang" i 2012. Hun har vÊrt forskningsleder for prosjektet SceSam - interaktive dramaturgier i scenekunst for barn, sammen med prosjektleder Lisa Marie Nagel, som hun ogsÄ skrev bok sammen med i 2017.

LydhĂžr - prosjektet

Sammen med ReMida-senteret stÄr hun nÄ bak det kunstnerisk forskningsprosjektet LydhÞr i KongsgÄrden. Her lager de kunstnerverksteder for barn i nedlagte KongsgÄrden Barnehage ved Gamle Bybru i Trondheim.

- LydhÞr er et laboratorium for kunstnerisk forskning og samspill mellom barn, pedagoger, kunstnere, forskere, stedet og naturen. Barnehager kommer pÄ besÞk til KongsgÄrden i smÄ grupper og deltar i verksted med pedagogene og forskerne som har prosjekter der. 

Professor Hovik er opptatt av naturen og tar den med seg inn i kunstprosjektene. 

- Naturen er veldig viktig for meg, og jeg er en forkjemper for dramafaget som et levende mÞtested mellom mennesker og natur. Dette perspektivet tar vi med oss i LydhÞr, der vi ogsÄ har fokus pÄ miljÞ og bÊrekraft. Det handler mye om lyttende samspill, og det Ä ha oppmerksomhet i mÞte med naturen og omgivelsene vÄre. Blant annet har vi brukt frÞ som tema, og alle LydhÞr-forskerne har blitt invitert til Ä integrere frÞ i sitt kunstfaglige arbeid. Barna kan fÄ oppleve frÞ pÄ mange ulike mÄter; lyd, lukt, bevegelse, form. De kan bÄde lytte til, dikte om og leke med frÞ i dette tverrfaglige temaarbeidet. 

Hun er overbevist om at behovet for drama og de andre estetiske fagene kommer til Ă„ Ăžke.

- Vi trenger drama og kunstfag som kan bidra med estetiske, sanselig, konkrete, kroppslige, materielle lÊreprosesser for barn og unge. Jeg mener ogsÄ at Covid 19-pandemien har vÊrt en katastrofe for faget vÄrt. Drama handler i utgangspunktet nettopp om det kroppslige nÊrvÊret og det levende mÞtet. Det Ä spille og leke sammen, bruke kroppen som uttrykksform i samme rom, er det som stÄr pÄ spill i dramaundervisningen. Vi har fÄtt brynt oss kraftig i denne perioden, med mye digital undervisning, og lite kroppslig samspill. Jeg er redd for at dramafaget vil lide i ettervirkningen av en slik prosess, men det kan ogsÄ vÊre at fravÊret av nÊrvÊr har skapt et savn og et behov samfunnet ikke var helt klar over tidligere. Slik kan vi hÄpe pÄ en positiv corona-effekt for alle kunstfagene!
Â