
Av hĂžgskolelektor Elisabeth WalsĂže Lehn og dosent Kari Emilsen, ved Dronning Mauds Minne HĂžgskole for barnehagelĂŠrerutdanning (DMMH)Â
"Det er viktig at skolen er i tett dialog med hjemmet, sĂŠrlig er dette viktig for de yngste elevene" skriver regjeringen.no. Barneombudet lĂžfter fram samarbeid mellom barneverntjenesten og skole men glemmer barn som gĂ„r i barnehagen. BĂžr ikke myndighetene oppfordre ansatte i barnehagen til Ă„ ivare ta de yngste barna og dere rett til beskyttelse? Â
Hva skjer nĂ„r barnehagen er stengt, og naboene er inne hos seg selv uten mulighet til Ă„ hjelpe, og mange barn er isolert hjemme? Hva skjer nĂ„ med de barna som trenger at vi ser dem daglig? Det er flott at myndigheter og hjelpeinstanser setter temaet pĂ„ dagsordenen, og oppretter hjelpetelefoner og chatterom for barn som trenger kontakt. Men hva med de yngste barna som til vanlig har et fristed i barnehagen. Hvordan fĂ„r vi bistĂ„tt dem nĂ„? Vi appellerer til ansatte i alle barnehager om fortsatt Ă„ bidra til at de yngste barna, med behov for beskyttelse, fĂžlges opp. Â
NĂ„ nĂ„r barnehagen er stengt er de fleste barn i trygge omgivelser sammen med sine foreldre. De opplever gode dager med mer samhold og lek i en litt annerledes hverdag. Samtidig kan situasjonen by pĂ„ utfordringer for en del barn. Omsorgspersoner skal skape trygghet, stabilitet og gi omsorg. Dersom de nĂŠre omsorgspersoner ikke evner dette, kan enkelte barn vĂŠre frarĂžvet muligheten til et fristed, hvor de kan mĂžte venner og fĂ„ hĂ„p og trĂžst fra trygge og omsorgsfulle barnehageansatte.Â
Mange familier, som vanligvis ikke har problemer opplever nĂ„ situasjonen som krevende, og er pĂ„ leting etter muligheter for Ă„ aktivisere barna, som til vanlig har et pedagogisk tilbud. Derfor er et relevant spĂžrsmĂ„l hvilken betydning situasjonen har for barna og familiene som allerede sliter og har risikofaktorer knyttet til seg? De yngste barna, kan ikke ringe nĂždtelefon eller benytte chattetjenester slik det oppfordres til av barneombudet, helse- og omsorgsministeren, hjelpetjenester og frivillige organisasjoner. Dette handler om de barna som allerede lever med hemmeligheter som ingen rundt dem kjenner. De yngste barna har nĂ„ ingen mulighet for at andre voksne ser dem eller til Ă„ fortelle til noen. Â
Barn har rett pĂ„ beskyttelse, noe som er forankret i barnekonvensjonen og Rammeplanen for barnehagen. PĂ„ tross av dette rammer vold, rus og seksuelle overgrep barn daglig. Barnehagens ansatte melder fra i stĂžrre grad enn tidligere. For aldergruppen 0â5 Ă„r lĂ„ meldingstallet i 2003 pĂ„ 6 prosent, mens det i 2016 var en Ăžkning til 13 prosent (SSB, 2017). Dette viser at barnehagene ser sitt ansvar og bidrar til at barnekonvensjonens intensjon om Ă„ beskytte barn oppfylles. NĂ„ er situasjonen for barn som lever i utsatte livssituasjoner trolig mer ustabil og kaotisk. Alle barnehager er stengte, med unntak for barn hvor begge foreldrene har samfunnskritiske yrker, er aleneforsĂžrgere i samfunnskritiske yrker, eller foreldre med virksomhetskritiske yrker. Kommuner skal ogsĂ„ innlemme barn med sĂŠrlig omsorgsbehov som ikke kan ivaretas nĂ„r barnehagen er stengt. Mange barn har ikke enkeltvedtak eller dokumentert behov, men kan av ulike grunner ha det vanskelig og derfor fĂžlges opp i barnehagen av dyktige ansatte. Disse barna mĂ„ ogsĂ„ ivaretas i denne situasjonen.Â
Derfor mĂ„ vi appellere til alle de dyktige ansatte som arbeider i vĂ„re barnehager til en ekstra innsats! Barnehagens ansatte er ikke permittert og kan bidra NĂ . Siden retten til en barnehageplass nĂ„ er midlertidig opphevet kan de ansatte i barnehagen ringe barna med familier som nĂ„ sitter hjemme slik lĂŠrerne i skolen fĂ„r tydelige oppfordringer til.Â
Personalet i barnehagen har god kunnskap om barnet og ofte stor tillit blant foreldrene. Ettersom den daglige kontakten nÄ har opphÞrt kan praksis endres til annen type kontakt og oppfÞlging. Gjennom telefon og/eller virtuelle mÞter kan ansatte sette av tid til en samtale en gang i uken, eller ved behov. Ansatte kan bidra ved Ä gi foreldre rÄd og Ä snakke med de barna som har verbalt sprÄk. Gjennom samtalene kan ansatte kartlegge og vurdere om familien bÞr fÄ dispensasjon og tilbud om barnehageplass, hvis situasjonen er for vanskelig hjemme. Ansatte kan ogsÄ videreformidle informasjon om alle hjelpetjenestene som finnes. Mental helse tilbyr f.eks. dÞgnÄpen chat og telefon til foreldre som trenger det. Barnehagen er ogsÄ pÄlagt samarbeid med bÄde barneverntjenesten og helsestasjoner. Instansene bÞr samarbeide enda tettere sammen nÄ, for Ä sikre at de sÄrbare barna fÄr den hjelp og stÞtte de har rett pÄ.
Barnehagene har et viktig samfunnsoppdrag. NÄ skjerpes ansvaret og vi mÄ tenke nytt og reorganisere tilbudet slik at ansatte i barnehagene kan fortsette Ä gjÞre en forskjell og pÄ ulike mÄter fortsatt bidra til barns beste!
Â